Siciliansk (sjakkåpning)
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 |              | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
Siciliansk er en sjakkåpning som defineres av åpningstrekkene 1.e4 c5 (diagram 1). Siciliansk er en svært populær åpning på alle nivåer. Svarts svartrekk 1...c5 er et av de mest aggressive som finnes mot hvits aggressive 1.e4 (kongebondeåpning). Åpningen fører gjerne til meget skarpt, taktisk spill. Det er en åpning det har blitt skrevet mye åpningsteori om.
Ved å spille 1...c5 tar svart i likhet med 1...e5 opp kampen om det viktige sentrumsfeltet d4, men i motsetning til 1...e5, blir stillingen asymmetrisk. Svart planlegger å spille ...cxd4 så snart hvit spiller sin bonde til d4. Dermed vil svart oppnå en overvekt av bønder i sentrum og en halvåpen c-linje. Hvit oppnår en viss terrengfordel, fritt spill for sine offiserer og en halvåpen d-linje. Ofte vil hvit satse på et angrep på kongefløyen, mens svart satser på et motangrep på dronningfløyen.
Varianter
[rediger | rediger kilde]| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 | | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 | | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
Åpen siciliansk: 2.Sf3
[rediger | rediger kilde]Det finnes et stort antall varianter av siciliansk. De vanligste starter med 2.Sf3 (i ca. 81,3 % av tilfellene) fra hvit.
Varianter med 2...d6
[rediger | rediger kilde]- 1.e4 c5 2.Sf3 d6 (diagram 2) 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3
- 5...g6 fører til den såkalte dragevarianten. Svart planlegger løperutvikling til g7 der den behersker en lang diagonal.
- 5...a6 fører til Najdorf-varianten, en av sorts aller mest populære fortsettelser, oppkalt etter den polske, senere argentinske stormester Miguel Najdorf. 5...a6 hindrer hvit å plassere en offiser på b5, og forbereder dermed ...e5 (ideelt etterfulgt av ...d5). I tillegg planlegger svart å ekspandere på dronningfløyen med et bondefremstøt til b5.
- 5...e6 fører til Scheveningen-varianten, svart påtar seg en noe trang men, solid stilling, og oppnår også rask utvikling.
- 5...Sc6 fører til klassisk siciliansk, en av de sunneste variantene av siciliansk. Svart legger vekt på rask utvikling, og får sin andre springer til et naturlig felt.
Et vanlig alternativ til 3.d4 er Moskva-varianten 3.Lb5+, noe som ofte fører til en noe forenklet stilling.
Varianter med 2...Sc6
[rediger | rediger kilde]- 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 (diagram 3) 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3
- Her fører 5...d6 tilbake til klassisk siciliansk, mens 5...e6 fører til Scheveningen-varianten.
- 5...e5 er den skarpe Svesjnikov-varianten. Svart påtar seg frivillig en etterhengende bonde i d-linjen for å oppnå albuerom i sentrum, drive den hvite springeren rundt og få rask utvikling av offiserene.
Svart kan i sitt fjerde trekk spille 4...e5 som fører til Kalasjnikov-varianten, som har visse likhetstrekk med Svesjnikov-varianten. Også mulig er 4...g6 som fører til «akselerert drage». Hvis hvit ønsker å unngå hovedvariantene finnes bl.a. trekkene 3.Sc3 og 3.Lb5.
Varianter med 2...e6
[rediger | rediger kilde]- 1.e4 c5 2.Sf3 e6 3.d4 cxd4 4.Sxd4
- Hvis svart nå spiller 4...Sf6, pleier partiet å gå over til Scheveningen-varianten.
- 4...Sc6 fører til Taimanov-varianten, oppkalt etter Mark Taimanov. Svart oppnår en rask utvikling, men hvit kan oppnå terrengfordel med et bondefremstøt til c4.
- 4...a6 fører til Paulsen-varianten, som hindrer den hvite springeren å hoppe til b5.
Andre varianter
[rediger | rediger kilde]Etter 1.e4 c5 2.Sf3 er det tre andre varianter som spilles sjeldnere, men som også regnes som spillbare.
- 2...g6 fører til «hyperakselerert drage»
- 2...a6 er O'Kelly-varianten. Svart tar b5-feltet, og er etter 3.d4 cxd4 4.Sxd4 klart til et raskt ...e5, enten med det samme, eller etter 4...Sf6 5.Sc3. Hvit kan imidlertid på forskjellige måter prøve å gjøre ...a6 unyttig. De vanligste forsøkene er 3.c3 og 3.Sc3.
- 2...Sf6 fører til Nimzowitsch-varianten. Svart tillater hvit å jage springeren med 3.e5, og varianten har noen likhetstrekk med Aljekhins forsvar.
Anti-siciliansk
[rediger | rediger kilde]| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 | | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
Hvis hvit ikke vil spille hovedvariantene med 2.Sf3, kan han spille noen mer rolige trekk som ofte kalles Anti-Siciliansk:
- 2.c3 (Alapin-varianten, diagram 4) som planlegger et bondefremstøt til d4 støttet av bonden på c3, og
- 2.Sc3 (lukket sicilansk) som fører til posisjonelle stillinger der hvit som regel spiller sin d-bonde til d3.
Mer voldsomme varianter er:
- 2.d4 (Morragambit) og
- 2.b4 (fløygambit).
- 2.a3 (fløygambit) Ideen går ut på å forsinke b4. Simon Williams er kjent for å bruke dette regelmessig